Historien om Microsoft SQL Server: Fra OS/2 til AI

Av Sandberg Software AS · Publisert 12. november 2026

Begynnelsen: samarbeidet med Sybase (1989–1994)

På slutten av 1980-tallet manglet Microsoft en database for det nye operativsystemet OS/2, som selskapet utviklet sammen med IBM. I 1988 inngikk Microsoft et samarbeid med Sybase, som hadde en moderne klient/server-database, og Ashton-Tate, som laget den populære PC-databasen dBASE.

• SQL Server 1.0 (1989): Den første versjonen kom for OS/2 og var i praksis Sybase SQL Server tilpasset Microsofts plattform. Ashton-Tate gikk ut av samarbeidet kort tid etter.
• SQL Server 4.2 (1992): Siste store versjon for OS/2.
• SQL Server 4.21 (1993): Den første versjonen for Windows NT, lansert samtidig med Windows NT 3.1. Her begynte SQL Server å bli et Windows-produkt.

I 1993–1994 gikk Microsoft og Sybase hver sin vei. Sybase videreutviklet sin egen database, som senere fikk navnet Adaptive Server Enterprise for å skille den fra Microsofts produkt. Arven fra Sybase lever likevel videre: Transact-SQL (T-SQL), mange systemtabeller og verktøy som bcp stammer fra denne tiden.

Microsoft tar over: SQL Server 6.0 og 6.5 (1995–1996)

SQL Server 6.0 var den første versjonen Microsoft utviklet uten Sybase, og den var laget spesielt for Windows NT.

• SQL Server 6.0 (1995): Innførte innebygd replikering og det grafiske administrasjonsverktøyet SQL Enterprise Manager.
• SQL Server 6.5 (1996): Forbedret replikeringen og la til støtte for distribuerte transaksjoner via Microsoft Distributed Transaction Coordinator (MS DTC).

Arkitekturen var fortsatt i stor grad den Sybase-baserte, med 2 KB-sider og begrenset skalerbarhet. Det skulle neste versjon gjøre noe med.

SQL Server 7.0 (1998): Den store omskrivingen

SQL Server 7.0, med kodenavnet Sphinx, var en nesten fullstendig omskriving av lagringsmotoren og spørringsprosessoren. Mange regner den som den første «moderne» SQL Server-versjonen.

• Ny lagringsmotor: Sidestørrelsen økte fra 2 KB til 8 KB, og radnivålåsing ble standard.
• Ny spørringsoptimerer: Kostnadsbasert optimering med automatisk oppdatert statistikk.
• Selvjusterende: Minne og databasefiler kunne vokse dynamisk, så mye av den manuelle tuningen forsvant.
• Unicode: Datatypene nchar, nvarchar og ntext.
• Business intelligence: OLAP Services (forløperen til Analysis Services) og Data Transformation Services (DTS) for import og eksport av data.
• Fulltekstsøk og en gratis, nedskalert utgave for skrivebordet (MSDE).

SQL Server 2000: Moden bedriftsdatabase

SQL Server 2000 (versjon 8.0, kodenavn Shiloh) bygde videre på 7.0 og gjorde SQL Server til et seriøst alternativ for store virksomheter.

• XML-støtte: FOR XML og OPENXML for å produsere og lese XML.
• Brukerdefinerte funksjoner og indekserte views.
• Flere instanser av SQL Server på samme maskin (named instances).
• 64-biters utgave for Itanium kom i 2003, og Reporting Services kom som tillegg i 2004.

SQL Server 2005: Moderniseringen

SQL Server 2005 (versjon 9.0, kodenavn Yukon) kom etter fem års utvikling og var den største endringen siden 7.0. Mye av det DBA-er og utviklere bruker i dag, kom med denne versjonen.

• Nye verktøy: SQL Server Management Studio (SSMS) erstattet Enterprise Manager og Query Analyzer.
• Ny BI-plattform: Integration Services (SSIS) erstattet DTS, Analysis Services ble skrevet om, og Reporting Services ble en del av produktet.
• T-SQL-forbedringer: TRY...CATCH, felles tabelluttrykk (CTE), ROW_NUMBER() og andre rangeringsfunksjoner, PIVOT og varchar(max).
• .NET-integrasjon (CLR): Lagrede prosedyrer og funksjoner kunne skrives i C#.
• Innsikt og drift: Dynamic Management Views (DMV-er), partisjonering av tabeller, snapshot isolation og Database Mirroring (fullt støttet fra SP1).
• Sikkerhet: Skille mellom brukere og skjemaer, og innebygd kryptering.
• Express-utgaven erstattet MSDE som gratisversjon.

SQL Server 2008 og 2008 R2

SQL Server 2008 (versjon 10.0, kodenavn Katmai) handlet mye om drift, sikkerhet og nye datatyper.

• Transparent Data Encryption (TDE) krypterer databasefilene uten endringer i applikasjonen.
• Data- og backupkomprimering og Resource Governor for å fordele CPU og minne mellom arbeidslaster.
• Nye datatyper: date, time, datetime2, datetimeoffset, hierarchyid og de geografiske typene geography og geometry.
• T-SQL: MERGE, tabellverdiparametre og filtrerte indekser.
• Overvåking og endringssporing: Extended Events, Change Data Capture, Change Tracking og Policy-Based Management.
• FILESTREAM for å lagre store filer i filsystemet, men styrt av databasen.

SQL Server 2008 R2 (versjon 10.50, kodenavn Kilimanjaro) kom i 2010 og var i hovedsak en BI-oppdatering. Den innførte PowerPivot for Excel, Master Data Services og Parallel Data Warehouse, en egen utgave for store datavarehus.

SQL Server 2012: Høy tilgjengelighet og kolonnelagring

SQL Server 2012 (versjon 11.0, kodenavn Denali) innførte to teknologier som fortsatt er sentrale:

• AlwaysOn Availability Groups: Høy tilgjengelighet og katastrofegjenoppretting for grupper av databaser, med lesbare sekundærreplikaer. Dette ble etterfølgeren til Database Mirroring.
• Columnstore-indekser: Kolonnebasert lagring som gjorde analytiske spørringer mange ganger raskere. I 2012 var de bare lesbare.
• T-SQL: SEQUENCE, THROW, OFFSET/FETCH for paginering, og vindusfunksjoner som LAG og LEAD.
• Contained databases og LocalDB for utviklere.
• Ny lisensmodell: Enterprise gikk over til lisensiering per kjerne.

SQL Server 2014: Minneoptimert

SQL Server 2014 (versjon 12.0) handlet om ytelse:

• In-Memory OLTP (kodenavn Hekaton): Minneoptimerte tabeller og nativt kompilerte prosedyrer for svært høy transaksjonsrate.
• Oppdaterbare clustered columnstore-indekser.
• Ny kardinalitetsestimator i spørringsoptimereren, den første store endringen siden 7.0.
• Buffer pool extension på SSD, delayed durability og krypterte backuper.
• Azure-integrasjon: Backup direkte til Azure og opptil åtte sekundærreplikaer i Availability Groups.

SQL Server 2016: Sikkerhet og Query Store

SQL Server 2016 (versjon 13.0) regnes av mange som en av de beste versjonene, med funksjoner som er standard i dag:

• Query Store: Lagrer spørringer, planer og ytelsesstatistikk over tid, så det blir mulig å se og rette opp når en plan blir dårligere.
• Temporale tabeller: Automatisk historikk over alle endringer i en tabell.
• Sikkerhet: Always Encrypted, Row-Level Security og Dynamic Data Masking.
• JSON-funksjoner som JSON_VALUE og OPENJSON.
• R Services for å kjøre R-kode i databasen, og PolyBase for å spørre mot data i Hadoop.
• T-SQL: DROP ... IF EXISTS og STRING_SPLIT.

Med Service Pack 1 i november 2016 gjorde Microsoft mange tidligere Enterprise-funksjoner tilgjengelige i Standard og Express, blant annet in-memory, columnstore, partisjonering og komprimering. Fra 2016 ble SSMS også en egen, gratis nedlasting.

SQL Server 2017: Linux og containere

SQL Server 2017 (versjon 14.0) markerte det største strategiske skiftet i produktets historie: for første gang kjørte SQL Server på Linux (Red Hat, SUSE og Ubuntu) og i Docker-containere.

• Adaptive query processing og automatisk tuning, som kan rette opp plan-regresjoner automatisk.
• Graftabeller med NODE, EDGE og MATCH (se grafdatabaser).
• Python i tillegg til R i Machine Learning Services.
• Gjenopptakbar indeksombygging (resumable online index rebuild).
• T-SQL: STRING_AGG, TRIM, CONCAT_WS og TRANSLATE.

Fra og med 2017 kom det ikke lenger service packs. Oppdateringer leveres som kumulative oppdateringer (CU), først hyppig og senere med lengre mellomrom.

SQL Server 2019: Intelligent spørringsprosessering

SQL Server 2019 (versjon 15.0) gjorde motoren smartere uten at koden måtte endres:

• Intelligent Query Processing: Inlining av skalarfunksjoner, utsatt kompilering av tabellvariabler, batch mode på vanlige rowstore-tabeller og minnetildeling som justeres etter faktisk bruk.
• Accelerated Database Recovery (ADR): Rask gjenoppretting og øyeblikkelig rollback, også av lange transaksjoner.
• UTF-8-støtte i char og varchar.
• Always Encrypted med secure enclaves, som gjør det mulig å søke i krypterte data.
• Datavirtualisering: PolyBase kunne spørre mot Oracle, Teradata, MongoDB og andre kilder.
• Big Data Clusters med Spark og HDFS på Kubernetes. Microsoft pensjonerte funksjonen i februar 2025.

SQL Server 2022: Koblet til skyen

SQL Server 2022 (versjon 16.0) ble lansert i november 2022 og knyttet den lokale databasen tettere til Azure:

• Link til Azure SQL Managed Instance for katastrofegjenoppretting i skyen, og Azure Synapse Link for analyse nesten i sanntid.
• Ledger: Manipulasjonssikker historikk over endringer, basert på kryptografiske hasher.
• Contained Availability Groups: Pålogginger og SQL Server Agent-jobber følger med ved failover.
• Mer intelligent spørringsprosessering: Parameter Sensitive Plan optimization løser mye av det klassiske problemet med parameter sniffing, og Query Store er slått på som standard for nye databaser.
• S3-kompatibel objektlagring for backup og datavirtualisering, og pålogging med Microsoft Entra ID.
• T-SQL: GREATEST, LEAST, GENERATE_SERIES, DATE_BUCKET og IS [NOT] DISTINCT FROM.

SQL Server 2025: AI i databasemotoren

SQL Server 2025 (versjon 17.0) ble lansert 18. november 2025 på Microsoft Ignite. Hovedtemaet er AI:

• Vektordatatype og vektorsøk: Embeddings fra språkmodeller kan lagres og søkes i direkte i databasen. Dermed kan semantisk søk og RAG bygges uten en egen vektordatabase.
• Egen JSON-datatype med JSON-indekser.
• Regulære uttrykk i T-SQL.
• Optimized locking: Mindre låseminne og færre blokkeringer, uten kodeendringer.
• Speiling til Microsoft Fabric: Data replikeres fortløpende til analyseplattformen Fabric.
• Nye utgaver: Standard støtter nå opptil 32 kjerner og 256 GB minne, Express tar databaser på opptil 50 GB, og Web-utgaven er avviklet. Utviklere kan velge mellom Enterprise Developer og Standard Developer.

Samtidig kom SSMS 22. Azure Data Studio ble pensjonert 28. februar 2026, og kryssplattformalternativet er nå Visual Studio Code med MSSQL-utvidelsen.

Versjonsoversikt

Tabellen viser versjonsnummeret som SELECT @@VERSION; rapporterer, og kompatibilitetsnivået. Kompatibilitetsnivået styrer hvilken oppførsel spørringsoptimereren og T-SQL har for en database, uavhengig av hvilken SQL Server-versjon den kjører på.

Hvilke versjoner har fortsatt støtte?

Microsoft gir hver versjon fem års ordinær støtte og fem års utvidet støtte med sikkerhetsoppdateringer. Per november 2026 er status slik:

• SQL Server 2016 og eldre: Utvidet støtte er avsluttet (for 2016 den 14. juli 2026). Sikkerhetsoppdateringer krever avtale om Extended Security Updates.
• SQL Server 2017: Utvidet støtte til 12. oktober 2027.
• SQL Server 2019: Utvidet støtte til 8. januar 2030.
• SQL Server 2022: Utvidet støtte til 11. januar 2033.
• SQL Server 2025: Nyeste versjon, med ordinær støtte.

Kjører du en versjon uten støtte, bør oppgradering planlegges. Etter oppgraderingen kan du heve kompatibilitetsnivået i eget tempo, så du kan teste ytelsen før du tar i bruk den nye optimereroppførselen.

-- Se hvilken versjon og hvilket kompatibilitetsnivå databasene har
SELECT SERVERPROPERTY('ProductVersion') AS Versjon,
       SERVERPROPERTY('ProductLevel') AS Nivå;

SELECT name, compatibility_level
FROM sys.databases;

Utviklingslinjene

Ser man på hele historien, peker noen tydelige linjer seg ut:

1. Fra lånt kode til egen motor: Fra en Sybase-port på OS/2, via omskrivingene i 7.0 og 2005, til en motor Microsoft eier fullt ut.
2. Fra database til dataplattform: Integration, Analysis og Reporting Services gjorde SQL Server til en komplett BI-plattform, som i dag fortsetter i Power BI og Microsoft Fabric.
3. Fra manuell til selvjusterende: Fra statistikk og dynamisk minne i 7.0, via Query Store, til automatisk tuning og Intelligent Query Processing.
4. Fra Windows til overalt: Linux, containere, Kubernetes, Azure SQL Database (lansert som SQL Azure i 2010), Azure SQL Managed Instance og SQL database in Fabric bygger alle på samme motor.
5. Fra transaksjoner til AI: Med vektorsøk i SQL Server 2025 blir databasen også et grunnlag for AI-løsninger.

Vil du vite mer om dagens SQL Server, kan du lese oversiktsartikkelen om Microsoft SQL Server, eller om relasjonsdatabaser generelt.